Fra Schwedenplatz til Stadtpark

Innere Stadt, den historiske bykjernen innenfor Ringstrasse er et herlig sted å tumle rundt i. Her finner vi alt fra trange krokete smug, pittoreske hus og små idylliske torg til majestetiske palass, overdådige katedraler og vakre parker. Byvandringen vår fra Schwedenplatz til Stadtpark starter vi på trafikknutepunktet Schwedenplatz, hvor flere buss-, trikke- og t-banelinjer møtes.

Schwedenplatz

Et yrende folkeliv møter oss idet vi går av trikken på Schwedenplatz. Mens noen haster inn og ut av trikker og busser, slapper andre av og koser seg med noe godt å spise på en av de mange uteserveringene, eller tar en hastig snack på en av pølsebodene. Plassen fikk sitt navn etter Første Verdenskrig som takk for hjelpen Sverige ga den nye østerrikske republikken. Vi lar oss ikke friste av pølse- og kebabbodene ved trikkeholdeplassen og finner Hafnersteig. Den lille gatestumpen har fått sitt navn fra kakkelovnmakere som holdt til her i middelalderen. Etter noen få skritt har vi kommet til «det greske kvartalet» og Griechengasse.

Griechenviertel

Et av de rareste husene i Wien, må være Griechengasse (nr. 4), opprinnelig fra 1400-tallet. Allerede som barn synes jeg de brokete fasadene var både rare og fascinerende. I Wien er man tross alt vant til å se flotte klassiske symmetriske fasader. Utallige på og ombygginger over flere hundre år, har skapet et virvar av stiler og ingenting ser ut til å være på samme nivå. Grunnen til at denne lille biten av Wien kalles det «greske kvartalet», er et resultat av en fredsavtale etter en av de mange «tyrkerkrigene», som gjorde at grekere som bodde i det Ottomanske riket lov til å bosette seg i Wien. Følgelig samlet greske kjøpmenn fra Levanten i noen smågater i denne delen av Wien, og derav det «greske kvartalet».

< Klikk på bildene i artikkelen for å se dem større >

Wiens eldste restaurant

Vi går opp gjennom det lille smuget (se det store bildet over) og passerer Griechenbeisl (det greske vertshuset), som skal være Wiens eldste restaurant. På tross av flere navneskifter siden starten i 1447, har spisestedet alltid servert retter fra det lokale kjøkkenet. Helt utrolig å tenke på at det har vært servert mat kontinuerlig i dette uanselige lokalet i 570 år!!! Den flotte mursteinsbygningen ved siden stikker seg langt mer ut i bybildet, enn nabobyggene. Den gresk ortodokse kirken (Griechenkirche zur Heiligen Dreifaltigkeit) har stått der siden 1787 for å komplettere “lille Hellas” i Wien. Vi fortsetter byvandringen vår og svinger til høyre (med kirken bak oss) og rusler 50 m bortover Fleischmarkt og svinger av til venstre inn i Köllnerhofgasse.

Fra galge til Gutenberg

Etter rundt 100 m kommer vi til det lille torget Lugeck. Jeg er sikker på at de aller fleste som sitter og spiser på uterestauranten ikke er klar over, at i 1529 stod det en galge der hvor man hengte tyver. Fra 1200 til 1700-tallet var det fullt av kjøtthandlere rundt torget. Nesten som en motbør til den dystre galgen på 1500-tallet, reiste man i 1900 en statue av Johannes Gutenberg her. Etter å ha beundret boktrykkens far sammen med den flotte fasaden bak, fortsetter vi rundt hjørnet og inn i Bäckerstraße.

Annonse

Ekte wienersuppe

Nå er det kanskje på tide med en liten pust i bakken og en suppe. I Bäckerstraße 9 finner du et godt gammeldags vertshus, Kaffee Alt Wien. Østerrikerne elsker suppe, og vi stopper alltid her når vi er i byen for en Alt-Wiener Suppentopf. La deg ikke lure av det litt loslitte interiøret på Kaffee Alt Wien, med røde plysjsofaer, falmede teaterplakater og brune pinnestoler. Maten er god, og sørvisen typisk wienerisk. Selv om en og annen turist finner veien gjennom den røykfylte lufta i kafeen rett innenfor døren, og inn til den røykfrie restauranten lengst inn, hører man mest wienerdialekt ved bordene.

Backgammon spillende ku

Når suppen er fortært, tar vi kamera og skriveblokk og begir oss i Wiens gater igjen. Vi går til venstre og forsett noen meter langs Bäckerstraße, og kommer til nr. 12 og enda en morsom kuriositet. Vi hadde gått forbi her flere ganger før vi endelig la merke til den. En morsom fasade freske fra 1700-tallet, som viser en Backgammon spillende ku. Fresken på bygningen fra 1400-tallet, kom til syne igjen under en oppussing i 1980 og ble bevart for ettertiden. Hvis du vil se noen riktig fantastiske fresker, trenger du ikke å gå langt.

Fantastiske takfresker

50 meter bortenfor den backgammon spillende kua åpner gaten seg til en liten plass, og barokkfasaden til Jesuitenkirche åpenbarer seg på venstre hånd. Det ytre av kirken gir på ingen måte noe signal om hva som venter på innsiden. Vi har besøkt en del kirker og katedraler i Østerrike, men utsmykningen i Jesuitenkirche er nesten ubeskrivelig. Det er bare å sette seg ned, rettet blikket opp og nyte. Etter å ha nyt de fantastiske takfreskene i stillhet, forlater vi kirken går over plassen, svinger til venstre og rusler videre nedover Bäckerstraße. Får du følelsen av at det ligger lærdom luften, har du riktig. Fordi når du passerer under buene, er du på vei gjennom det gamle universitetet i Wien (Alte Universität). Her har studenter søkt lærdom helt siden den første skolen ble bygget i 1237. Likevel, vi henter vår lærdom på gaten og fortsetter også gjennom neste bygg, forbi den spanske restauranten TintoRosso og ut på Dr. Karl Lueger Platz og Stubentor.

Stubentor

Vi er omtrent halvvegs på byvandringen vår fra Schwedenplatz til Stadtpark. Mye av dagens sentrale Wien stammer fra de store ombyggingene midt på 1800-tallet. Før den tid lå byen Wien innenfor en stor bymur. En av de få synlige restene finner du blant annet ved Stubentor (byport), men er likevel vanskelig å forestille seg hvordan det har sett ut. Derfor synes vi bymodellen som står på fortauet var en god ide. Etter å ha brukt noen minutter på å orientere oss i middelalderens Wien og knipset noen bilder av restene av byporten, er det på tide å rusle videre. Deretter fortsetter vi utenfor det som en gang var de gamle bymurene, krysser Ringstrasse (Parkring) og tar en liten tur i det grønne.

Wiener Stadtpark

Stadtpark (byparken) er en praktfull og populær park. I sommer helgene er parken stappfull av wienere som slapper av og nyter livet, mens turistene flokker seg rundt Johan Strauss Denkmal. Minnesmerket over den den berømte komponisten og kongen av valsen, er en av Wien mest fotograferte severdigheter. Du vil også legge merke at det plutselig dukker opp en elv midt i parken. Dette er ingen sidearm til Donau, men elven Wien. Den 34 km lange elven har sitt utspring i Wienerwald. Etter å ha hentet oss et par cappuccino fra en mobil kaffebar og finner vi et rolig sted ved dammen midt i parken. Her kan vi dra oss litt i solen mens vi planlegger de neste rusleturene i herlige Wien. Vi håper du likte den lille, men interessante rusleturen vår fra Schwedenplatz til Stadtpark.

Annonser