Topptur til Hochobir 2139 m

Hochobir er et stort frittstående fjell på 2139 meter over havet, som er adskilt fra de nærliggende toppene av dype daler og reiser nesten 1800 m over Draudalen. Utgangspunktet for vandringen, Eisenkappeler Hütte, ligger oppe i åssiden i en bortgjemt dal på sørsiden av fjellet. Derfor er det mye mindre trafikk oppe på dette fjellet enn på andre nærliggende, men lettere tilgjengelige. Akkurat det jeg var på jakt etter.

Opp gjennom skogen

Jeg startet den 5,8 kilometer lange vandringen fra Eisenkappeler Hütte (1555 moh.). Du følger en godt merket (følg rute 608) og oppgått sti gjennom skogen. De første 45 minuttene slynger den smale stien seg relativt bratt opp gjennom skogen. Stien er oppgått og stedvis er det satt opp rekkverk i tre, gjennom den tette skogen på den sydvendte åssiden. Her og der får du en fin utsikt til fjellkjeden i sør, på grensen mellom Østerrike og Slovenia. Det er mye stein og røtter på stien, og det gjelder å være sikker på føttene her. Fra hytta og opp til tregrensen er det omkring 1 kilometer og 215 høydemeter. Betalingen for oppstigningen får du allerede på det første platået.

< Klikk på bildene for å se dem større >

Storslått fjellpanorama

Så snart du kommer ut av skogen og over tregrensen åpner det seg et storslått fjellpanorama. Det er her jeg virkelig begynner å trives på fjellturene – i åpent terreng med en fenomenal utsikt. Kontrasten til turen gjennom skogen og utsikten er helt fenomenal. Derfor er det helt greit at de har satt opp en benk hvor man kan seg en pust i bakken og nyte utsikten. Det går jevnt og trutt videre oppover på brede stier, langs rygger og i fjellsiden.

Ruiner

På fjellryggen like før du går den siste biten opp til toppen, passerer du ruinene av Rainer Schutzhauses. Herfra er det kun 20-25 minutter til toppen. Ved første øyekast likner ruinene litt på Machu Picchu, med sine takløse steinvegger. Riktig så gamle er ikke disse. Huset ble bygget i 1877 og fungerte i mange år som værstasjon. Tyske tropper brukte stedet som utkikkspunkt for å speide etter amerikanske bombefly. I 1944 ble huset satt i brann av partisaner som kjempet mot nazistene. Etter det ble huset aldri gjenoppbygget.

Annonse

Panoramautsikt

Like etter ruinene deler stien seg, hvor du tar til venstre mot Hochobir, eller til høyre hvis du vil fortsette langs ryggen vestover Simon Rieger Steig, som fortsetter til Schaidsattel. Stien opp til toppen er smal og delvis bratt, men det er jo bare 2-300 meter igjen til korset. Toppen er avrundet og det er god plass. Når jeg ankom toppen satt det vel 10-12 turgåere her oppe og nøt utsikten og matpakkene sine. Du har panoramautsikt fra toppen. Du kan se til Hohe Tauern i vest, til Saualpe i nord og til Petzen i øst. Mot sør ser du inn i Karawanken og Steiner-Alpene.

Middels tur

Denne turen betegnes som middel vanskelig. Hvis du vandrer opp og ned, uten særlig pauser tar den omkring 3-3,5 timer. Jeg brukte litt over 4,5 timer med god tid til en lang mat- og utsiktspause på toppen og masse fotografering underveis. For nedturen anbefaler jeg å bruke gåstaver på den kuperte stien. Det sparer knærne og gjør at du faktisk kan gå både sikrere og raskere. Etter en herlig vandring var det godt å få satt seg litt, og ikke minst få seg noe godt å spise. Den betjente hytta ved parkeringsplassen tilbyr god østerriksk husmannskost og alt fra brus, øl og til snaps.

Eisenkappeler Hütte

Bomveien (Ebriach) opp dit fra L131 er 16 kilometer lang og til tider smal og svingete, men helt grei å kjøre. Du betaler € 6 ved å kaste på mynt ved bommen 4 km fra landeveien. Bomveien er åpen fra 1. mai til 31. oktober. Sist jeg spiste på Eisenkappeler Hütte, i september 2019, hadde de meget god mat til vanlige priser. Du finner en stor hyggelig plass, delvis gressplen, fremfor hytta med en flott utsikt sørover. Parkeringen ligger like ved hytta. Turene som starter her, eller kommer innom, er godt skiltet.

Annonse

Annonser