Snorkling – på østerriksk vis

Når solen skinner fra knallblå himmel og temperaturen nærmer seg 34 °C er det vel ikke noe annet å gjøre enn å komme seg i vannet snarest. Vi er midt i Østerrike, ved elven Traun i Oberösterreich. Åtte forventningsfulle neopren antrukne mennesker gjør seg klare til å hoppe utfor en tre meter høy klippe og ned i elven. Dette er den spektakulære starten på en ca. 1,5 time med snorkling i forfriskende og klart ferskvann.

Forfriskende

Det er deilig å kjenne det 19 °C sildre inn i dykkerdrakten på en slik dag. Spaserturen ned fra dykkersenteret og den 10 minutter med anvisninger fra snorkleguiden i solsteiken gjorde at vi var glade for å komme oss i vannet. Når sistemann har fått på plass maske og snorkel er det bare å nyte turen. Første stopp underveis gjennom juvet, er en minifoss hvor det sildrer klart rent vann ut gjennom sprekker i fjellet. Siste mulig for en forfriskning sier guiden og tar en real slurk kildevann. Deretter slanger rekken av neoprenkledde overflatekreaturer bortover vannflaten til neste stopp; fossefallene (Traunfälle). De som vil kan dykke litt under fossen før vi glir videre i en svak strøm gjennom elvelandskapet. Av og til bryter noen vannflaten med brede smil for å komme med noen fiskeskrøner til vennene sine. Dette er snorkling på sitt beste, og alle har allerede observert flere arter fisk av ulike størrelse rett under seg.

Klikk på bildene for å se dem større >>

Det går strykende

Når vi nærmer oss noen stryk samler guiden alle i en grunn kulp og forklarer hvordan vi skal forholde oss når vi skal passere strykene for å unngå steiner osv. Hvis vannføringen er for stor pleier, guidene å lede gruppene forbi via land før de gir seg i kast med elven igjen, men i dag er det ikke noe problem å la seg drive avgårde i strykene med strømmen. Det er en herlig følelse når man kjenner strømmen tar tak i kroppen og man farer gjennom det boblende vannet. Med armene foran seg (som støtfanger, bare i tilfelle) og noe styrespark med svømmeføttene er vi igjennom og kommer til et bredere og roligere stykke av elven.

Annonse

Ferskvannsakvarium

Mens elven bukter seg gjennom landskapet glir vi over en elvebunn som varierer fra 30 cm grunne kulper, til 4-5 meter dype kløfter, hvor bunnen er dekket av grov sand, rullesteiner og store steinblokker. Det er en spennende og for mange ukjent verden som kommer til syne gjennom dykkemaskeglasset. Her og der ser vi noen små grotter, jettegryter og trestammer som har satt seg fast. Der hvor vannet holder en viss fart ser vi gjerne bekkørret. Når vannet går saktere ser vi gjedder som slapper av under trestammene. Kreps ser vi gjennom hele ferden vår. Underveis samler guidene hele gruppen igjen, for å holde kontroll på oss og vise oss en kreps som hun har plukket opp fra bunnen. I Østerrike, som så mange andre steder i Europa, har amerikansk signalkreps dessverre tatt over for de lokale krepseartene. Selv om jeg synes det er mye fisk i elven forklarer eieren av dykkesenteret Franz Pramendorfer, at for 20 år siden var fiskebestanden vesentlig større, og at man tror at krepsen har litt av skylden ved at de forsyner seg for grådig av fiskeegg og yngel.

Naturlig vannsklie

Den siste delen av snorkleturen vår på Traun foregår i en mye bredere og grunnere del av elven og her teller fartsfølelsen mer enn fauna observasjon. En siste samling på grunt vann skjer like vel utløpet av en vannkanal som sender vannet tilbake i elven etter at det har vært innom et kraftverk. Guiden forklarer at når vi kommer frem til enden på betongkanalen skal vi ta 3-4 kraftige spark med svømmeføttene slik at vi kommer inn i strømmen. Guiden opplyser også til glede for de som kanskje begynner å bli litt kalde etter over en time i vannet, at vannet fra kraftverket er 3-4 grader høyere enn vannet vi har svømt rundt i hittil. Som sagt så gjort, plutselig farer vi nedover elven i strømmen av den varmere og sterkere vannføringen. Ikke bare kjenner du at en får fart i kroppen, men elvebunnen farer mye raskere forbi glasset i dykkemasken også. Legg til bruset fra vannet som trenger gjennom neoprenet og man blir fort litt fartsgal. Slitsomt er det iallfall ikke. Noen styrespark med svømmeføttene og litt veiving med armene for å holde seg i fartsretningen og elven gir deg en bedre tur enn hvilken som helst vannsklie i en fornøyelsespark.

Snorkling uten saltsmak

Dessverre må herligheten en gang ta slutt og på grunne i en slak sving står guiden og vinker oss inn på bredden. Når alle har fått av seg svømmeføtter og masker, og tørket av seg det verste fliret, trasker vi en kort tur opp gjennom skogen langsmed elvebredden. Her venter en minibuss fra dykkersenteret for å ta oss de 2 km tilbake. Snorkleturen har stått til forventningene og litt til. Og det viser at du kan ha samme moro i alpelandet som i et tropisk badeparadis. Med en litt dårlig etterlikning aper jeg etter min østerrikske, om enn noe mer muskuløse navnefrende Arnold: I’ll be back!

Annonser