Arlingsattel – Utsiktsrik, familievennlig vandring

Du kan starte denne vandringen på 2 måter. Enten ved å kjøre opp til litt over 1000 meter over havet, eller slik vi gjorde, som en fortsettelse av juvvandringen gjennom Dr. Vogelgesang Klamm (Se egen artikkel). Oppe på åsen finner du parkeringsplasser som er utgangspunktet for en rekke ulike vandreturer, fra lette til avanserte turer inkludert via ferrata, i området.

Ut av juvet og opp i fjellet

Etter at vi hadde kommet til toppen av juvet på 1065 moh., fortsatte vi vandringen videre opp i fjellet. Målet for var fjellpasset Arlingsattel på 1425 moh. Utgangen til juvet ender på en liten asfaltvei, som går opp til de nevnte parkeringsplassene 1 kilometer lenger frem, som vi fulgte. Etter noen hundre meter var det deilig å sette turskoa på mykere underlag igjen. Vi var kommet til et såkalt «almenland», det vil si beiteområde. De åpne, skogfrie og ikke alt for bratte fjellsidene bød på en flott utsikt til fjellene rundt. Etter hvert som vi kom opp i lia, ble utsikten bare bedre og bedre. Selv om det var en lett synlig sti, måtte vi stadig ta noen små omveier, ettersom det var mye kuer her. Særlig hvis de har mindre kalver er det greit å holde seg litt på avstand.

Arlingsattel 1425 meter over havet

Nå blir det langsomt også brattere. Det er lett å kun konsentrere seg om gåingen, særlig når det blir bratt. Derfor er det bedre å roe ned litt, for å nyte omgivelsene. Før vi forsvant inn i skogen var det på tide med en pust i bakken, for å la den fenomenale utsikten synke inn. Blandingen av kulturlandskap, skoger og de røffe fjelltoppene er litt av et syn. Langsmed skogsstiene, gårdsveiene og utmarka der kuene ikke beitet, farget et utall fargerike blomster naturen. Og så snart vi løftet på blikket hadde vi utsikt nordover, opp gjennom dalen i retning Windischgarsten og Nationalpark Kalkalpen. Deretter gikk vi, temmelig bratt inne mellom, men på god sti gjennom skogen i omtrent 20-25 minutter. Snart var målet godt i sikte. Etter å ha passert noen av de gamle hyttene i lia ved Arlingalm, var vi oppe i passet på 1425 moh.

Fenomenal utsikt

Jeg gjentar det sikkert til det kjedsommelige, men jeg synes at halve vitsen med en fottur i fjellet, er utsikten. Selve passet er uspektakulært og en relativ flat, 2-300 meter bred kam mellom høyere topper. Trekkplasteret er den herlige utsikten – både nord- og sørover. Et perfekt sted for å sette seg på en av benken og ta frem matpakken. Selv på denne høyden kunne vi på denne solrike, vindstille sommerdagen i juli nyte 25 °C. Det er nesten litt vemodig å måtte begynne å tanke på turen ned igjen, etter en slik opplevelse. Fra Arlingsattel har du flere ulike stier å velge mellom. Ned på nordsiden, opp til Bosruck 1992 moh., eller den litt enklere ruten opp til Karleck 1582 moh., eller Karleckrunde, som tar deg langs fjellsiden østover til neste pass, hvor du kommer ned til parkeringsplassene igjen, via Rohrauer Haus (hytte med servering).

Strudel og Almdudler

For nedstigningen valgte vi å følge gårdsveien som vi krysset på vei opp, fra Arlingalm, som gikk sakte, men sikkert nedover, og innover i dalen et stykke. På omkring 1200 meter møtes en noen skogsbilveier og turstier, som fortsetter nedover mot parkeringen. Velg mellom den kortere, brattere turstien eller grusveien som etter hvert følger bekken Fallbach. Siste stopp på denne herlige vandringen er på Bosruckhütte. Her blir topfenstrudel på begge med en Almdudler (østerriksk brus), før vi rusler den siste halvtimen ned til bilen, som står ved inngangen til juvet.

For mer info, se Tourismusverband Pyhrn-Priel

ANNONSE

Booking.com

ANNONSER