En godbit imellom måltidene er ingen ny oppfinnelse. Bauernkrapfen eller smultbolle på norsk, har vært populært lenge på kontinentet og blitt en tradisjon i Østerrike.
Bakst i ulike former, stekt i fett har eksistert i tusenvis av år. Romerne laget såkalte globuli, et rundt kringle som ble bakt i fett, deretter belagt med honning og drysset med valmuefrø. En slags smultbakst som ble kalt «crapho» eksisterte allerede i under Karl den store (742-814). Og kraphenpacherinnen (krapfenmakerinner) er nevnt i gamle dokumenter allerede i 1486.
I Østerrike er såkalte kiachln eller bauernkrapfen, populære som turmat på fjellhytter eller som en liten ettermiddags godbit til kaffen. Bauernkrapfen er alltid ringformet med en fordypning i midten, som er fylt med syltetøy. I Tirol finnes også en ikke-søt variant, «Tiroler Kiachl», som er fylt med surkål.
De er enkle å lage og passer til alt fra en godbit til frokosten, som til ettermidagskaffen.
Ingredienser:
600 g hvetemel
50 g gjær (1 pk.)
4 ss sukker
1 ts salt
50 g smør
2,5 dl melk
3 eggeplommer
2 – 3 ss rom etter ønske
500 g smult eller olje til steking
litt melis til pynt
Tilberedning:
Ha smør og melk i en kjele og varm opp under omrøring (skal ikke koke). Bland mel, salt, gjær og sukker i en stor bolle. Ha eggeplommene og rom i melken og rør det godt inn. Ha deretter melkeblandingen i bollen med det tørre og arbeid den sammen til en smidig og glatt deig.
Dekk til med ett kjøkkenhåndkle eller plastfolie og la den stå på ett varmt sted og heve i ca. 30 min. Når den har fått dobbelt størrelse, legg deigen på en melstrødd arbeidsflate og kna den sammen. Del deigen opp i passe biter og form kuler som er ca. 3 cm i diameter. Disse dekker du også til og lar heve i minimum 20 min.
Klem hver kule til en flat skive med fingrene eller f.eks. en melstrødd spekefjøl. I midten på kakeskivene trykker du en fordypning med fingrene.
Stek deretter krapfene i rikelig med varmt fett, med fordypningen ned. Når de er gulbrune, må de snus og stekes på den andre siden. Når du tar dem opp av fettet, bør du legge dem til på kjøkkenpapir som suger til seg litt av fettet.
Strø melis over ved hjelp av en tesil og fyll bringebærsyltetøy eller aprikossyltetøy i fordypningen etter ønske.
Bauernkrapfen smaker fortreffelig når de er helt ferske selvfølgelig.
Kulinariske tradisjoner utvikler seg ofte til regionale eller nasjonale spesialiteter. De avslører mye om sjelen til et land, som for eksempel åpenheten for andre kulturer. Dermed kan en opprinnelig kinesisk frukt (aprikos) kombineres med et planteprodukt fra Sørøst-Asia (sukker) og en tilberedningsmetode fra Böhmen (knödel), for å bli en matkulturell klassiker i Østerrikes. Det antas […]
Det er et rikt spekter av historier og om opphavet til dette bakverket. I Østerrike tilskrives gjerne kipferln mesterbakeren Peter Wendler, som skapte bakverkets form i 1683 for å spotte den tyrkiske halvmånen etter den tyrkiske beleiringen av Wien, selv om det lenge hadde vært kjent som et tradisjonelt hedensk bakverk. Uansett opphavet er dette […]
< Se alle oppskriftene under teksten > Mattradisjoner fungerer ofte som nasjonale ikon. Mattradisjoner forteller også mye om sjelen til en nasjon og om dens åpenhet for andre kulturer. Østerrikes beliggenhet midt i Europa og landets historie har selvfølgelig hatt innflytelse på både kultur og mattradisjoner. Romerne som grunnla Vindabona (Wien) hadde med seg matretter […]
Kokosbusserl (kan oversettes til kokoskyss) og dukket opp i Østerrike i det 17. århundre, da bakverk med kokos ble mer populært i Europa. Kokos var en eksotisk ingrediens som kom fra koloniene og ble et ettertraktet tilskudd i bakverk og desserter. I dag er Kokosbusserl en av de tradisjonelle småkakene som ofte finnes i østerrikske […]
Steirischer Türkentommerl er en saftig fruktkake basert på maismel (polenta). I tillegg til at polenta holder godt på fuktighet og smak er det glutenfritt. Denne søte retten er langt enklere å lage enn å uttale. Tommerl er en rett med lange tradisjoner fra fjellregionen i det nordlige Steiermark – derav betegnelsen «Steirisch». Betegnelsen tommerl forteller […]
Det eldste beviset for at «Mandl Dortten», dvs. mandelterter, ble satt på bordet i Linz, er en vertshusregning fra 1619. Dessuten har man funnet en oppskrift i en bok fra 1653 som tilhørte grevinne Anna Margarita Sagramosa fra Verona. Oppfinneren av kaken er fortsatt et mysterium, men konditoren Johann Konrad Vogel (1796-1883) har bidratt til […]
Arnold har reist verden rundt og besøkt bortimot 70 land. Som halvt østerriker (den andre halvparten er norsk) kjenner han Østerrike meget godt. Arnolds uovertrufne pasjon for kaker og fjellturer, gjør ham til en perfekt reiseskribent om Østerrike.
Få inspirasjon til din neste Østerrike reise! Abonner på vårt nyhetsbrev