Utsiktsrik vinvandring på Glanzer Weintour

Jeg simpelthen elsker å vandre i vindistrikter, og særlig i det sørlige Steiermark, Østerrike. Og det er ikke kun mulighetene til å smake på noen av de edle dråpene underveis, men også naturopplevelsen som lokker. Det kuperte åslandskapet, hvor vingårdene ligger mellom skogslunder, frukthager og beitemarker, byr på en vinvandring med herlig blanding natur, kultur og vin. Ruten legger til rette for at man selv kan bestemme om man underveis enten nyter medbrakt piknikkurv eller koser med litt mat og drikke på noen av vertshusene. Hvor lang tid man bruker avhenger av hvor mange stopp det blir.

Fenomenal utsikt

Jeg startet den 3-3,5 timer lange vandringen på Glanzer Weintour på Wurzenberg Panoramalodges. Dette boutiquehotellet lever blant annet opp til navnet sitt ved at det ligger på den høyeste kollen (576 moh.) i området. Man kan faktisk se store deler av vinvandringen fra Wurzenberg, som byr på en fenomenal utsikt. Herfra er det kun en 10-15 minutters rusletur bort til selve vandreruten. Den er godt skiltet hele veien, med egne skilt for den 10,6 km lange såkalte Glanzer Weintour-runden. Du kan selvfølge vandre runden begge veier, men jeg fulgte ruten mot klokken. Og etter det første stykket ned gjennom skogen skjønte jeg at det var et godt valgt. Selv om det er utsikt, natur og vin som står i fokus på denne vandringen, gikk de første 3-400 meterne ned gjennom en bratt skog. Men det tok ikke lenge før jeg stod midt ute blant vinrankene.

< Klikk på bildene for å se dem større >

Smaksprøver

Vinvandring handler jo også om å lære litt om hvordan vin lages og de ulike druenes særegenheter. Underveis passerer jeg forbi vingårder, som ofte byr på smaksprøver og noe å bite i. Snakk gjerne med vinmakerne, som mer enn gjerne deler sin kunnskap. Det blir selvfølgelig klønete å handle med seg masse flasker på vandringen, men smak på viner underveis, noter deg det du liker og kom tilbake for å handle før du reiser hjem. Etter 2 vingårder og 3,8 km ankommer jeg vandringens laveste punkt 355 moh. ved ridesenteret Reiterhof Schupanez. Herfra følger man en asfaltert gårdsvei et stykke før skiltene peker i retningen forbi noen blomsterenger og inn skogen igjen.

Typisk Steiermark

Det deilig å komme inn i skyggen litt igjen, ettersom det kan bli varmt i det sørlige Østerrike. Selv i april og mai kan det bli 25-30 °C her nede. Nesten uansett hvilken høyde eller åsrygg jeg kommer opp på er utsikten absolutt fenomenal. Det er lett å ty til klisjeer når man skal beskrive så mange flotte steder. Ved et veikryss på Traubestrasse (Druegata) kommer jeg over et lite gårdshus typisk for denne delen av Steiermark. De hvite veggene, vinduene med grønne lemmer og overbygget av brunt eldet treverk er typisk for vinregionen. Det lille huset ligger oppe på en åsrygg, hvor jeg har utsikt i alle retninger. Vi er bare 4-5 kilometer fra grensen til Slovenia i sør og øst, hvor vingårdene kler de opp til 900 meter høye åsryggene som skiller oss fra Draudalen og Maribor.

ANNONSE

Blant druerankene

I løpet av de neste 3 kilometerne ligger vingårdene tett. Flere steder går vandreruten mellom druerankene, som hør seg bør på en vinvandring. Her og der støter jeg på noen slovenere som jobber med druestokkene. Det er greit å holde igjen litt på smaksprøvene, hvis jeg skal slippe å sjangle de siste 4 kilometerne tilbake til Wurzenberg. Dessuten gjenstår det nesthøyeste punktet på vandringen, Lubekogel på 570 moh. Her oppe får jeg en utsikt også nord- og østover. På klare dager er over 1400 meter høye Schökl ved Graz godt synlig i nord. Mye fotografering, noen smaksprøver og et par snacks på Buschenschanker underveis, gjorde at jeg brukt 4,5 time på denne vandringen. Ingen vits i å stresse. Et herlig vær og temperaturer på rundt 25 °C gjorde vandringen en minneverdig opplevelse. Nå har jeg hatt gleden av å vandre i Südsteiermark både på våren og på høsten, og det frister til flere turer i denne regionen.

ANNONSER